Personalet må ha kunnskap om betydningen av identitet og krysskulturell oppvekst. 

En  ressursorientert tilnærming til mangfold kjennetegnes ved at den ansatte: 

Tilegner seg kunnskap om barnets kultur og språk	Anerkjenner, bekrefter og synliggjør krysskulturelle barns identitet
Sosialisering,  Omsorgs- og oppdragelsespraksiser: språk, lek, soving, spising, ros, disiplinering og samspill   Foreldre med flerkulturell bakgrunn: det er ulike tolkninger, språk, forventninger og normer	Alle er inkludert i barnehagens flerkulturelle fellesskap:  barn, foreldre og personale.    Ulike språk, kulturer og religioner i barnehagens innhold, planer og organisering.

Les mer: «Temahefte om språklig og kulturelt mangfold» (Kunnskapsdepartementet, 2006) 

Denne delen inneholder litt å lese, filmsnutter, refleksjonsspørsmål og en praktisk oppgave som du skal gjøre til neste gang. 

Læringsmål

1. Kultur

Kultur har en uttrykksdel og innholdsdel:

Uttrykksdelen er synlig for andre. Uttrykksdelen av kultur består av hva og hvordan vi gjør ting. Eksempler på dette er språk, skikker, mat, og tradisjoner.

Innholdsdelen av kultur er verdier og normer, og det kan sies å være grunnleggende fundamentet i et samfunn. Det er på innholdsdelen man finner det som ligger til grunn for det som er synlig i uttrykksdelen. 

Kulturen er stadig i forandring og påvirkes av individets sosialisering i hjem og samfunn.  

Det kan oppleves enklere å kommunisere med mennesker som har flere kulturelle faktorer til felles. Det er lett å oppleve frustrasjoner i kommunikasjon med mennesker som har kulturelle faktorer som oppleves veldig fremmed fra egen kultur. Da vi ofte prøver å forstå og måle de andre ut fra våre egne premisser og virkelighetsoppfatning. Det er en holdning som tenker at vår kultur er bedre enn andres kultur. Da kan personalet bruke seg selv og egen kultur for å vurdere om andres meninger og tradisjoner er riktige. Hvis personalet i barnehagen møter foreldre som ikke ønsker at barnet skal synge sanger om griser eller høre eventyr om griser, og vurderer at foreldrene sin mening er feil, for det er helt irrasjonelt ut fra personalets perspektiv. 

Den helt motsatte holdningen er at kulturer bare kan forstås ut fra seg selv. Da vil personalet med denne holdningen prøve å finne ut hvorfor foreldrene tenker at man ikke kan synge eller ha eventyr om griser. Den holdningen kan gi oss innsikt i at alt mennesker gjør kan forstås ut fra sin kontekst.   Det er viktig at det å forstå en annens kultur ikke trenger å være at man aksepterer, selv om det kan forklares ut fra den andres kulturelle praksis. Man må ikke ende opp med å være så forståelsesfull at man ikke klarer å ta en moralsk stilling til noe. Personalet i barnehagen bør reagere hvis det er noe som bryter med norsk lov. Det vil kreve at personalet tilegner seg ferdigheter som gjør at man har en sensitiv tilnærming til å forstå andre kulturer. 

2. Krysskulturelle barn og identitet

Definisjon Krysskulturelle barn: 

Barn som har levd eller lever med regelmessig påvirkning med to eller flere kulturer i en betydelig del av barndommen (Lil Salole, 2014).

Hvem er de krysskulturelle barna?

Barn som vokser opp med to kulturer og to eller flere språk som en naturlig del av hverdagen, får en flerkulturell oppvekst. Barnets livsverden vil dermed bestå av elementer fra både hjemmet og barnehagen (storsamfunnet) og blir det vi kaller krysskulturelle (ThirdCultural kids). Barn med minoritetsbakgrunn som møter majoritetssamfunnet i barnehagen, kan oppleve kontraster mellom hjem og barnehage. 

Hva trenger krysskulturelle barn?

• Å bli sett og forstått ut fra egne premisser, ikke andres  
• Å selv få definere hvem de er og hvor de tilhører   
• Rom til å sette ord på utfordringer   
• Rom til å se og øve på ferdigheter  
• Støtte til å forene sine verdener og virkeligheter  
• Ingen dømmende korreks og avvisning, men veiledning, forståelse, nysgjerrighet og anerkjennelse  

«Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller» Rammeplan for barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2017) 

Identitet: Personlighet, «den man er» (snl.no, 2015).  

Identiteten påvirkes av ulike faktorer og man skiller mellom personlig identitet og gruppeidentitet. De to identitetene er avhengige av hverandre og utfyller hverandre (Aksnes, 2016).  

Gruppeidentitet: Når geografiske, sosiale og kulturelle fellesskap, som bosted, interesser, aktiviteter, osv. påvirker vår identitet (Aksnes, 2016).

Når et barn begynner i barnehagen kan man spørre seg selv: ” Er barnet definert av foreldrenes religion og nasjonalitet?” og “Hvordan kan vi prøve å bli kjent med barnet?”

Hva har barnet til felles med de andre barna på avdelingen? F.eks. Gutt, Interesse for fotball, Er storebror, liker tegnefilmen “Frost”, Er glad i å spille brettspill og så videre.

Hvordan kan man bruke den informasjonen til å finne felles erfaringer og inkludering i barnegruppen? 

Refleksjonsspørsmål: «Hvordan kan vi arbeide for at alle barna kan føle seg sett og anerkjent for den de er, med de erfaringene de har og de språkene de kan?»  Film udir: Inkluderende lek  

3) Hvordan kan vi bekrefte barnas ulike identiteter? 

Det kan gjøres ved å synliggjøre ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk i barnehagens hverdag. 

Barns ulike erfaringer og tilhørighet må anerkjennes og synliggjøres i barnehagen for at det kan bli en ressurs i barnets lek og samspill med andre barn og voksne i barnehagen. Dette skjer både gjennom det fysiske miljø ved å synliggjøre ulikhet i barnehagens lekemateriell, kjøkkenutstyr, utkledningstøy, dukker, bøker, sanger, fortellinger, matretter, og i det pedagogiske innholdet i barnehagen gjennom f.eks. markeringer av ulike religiøse og kulturelle høytider i de religioner som finnes i barnegruppa. Dette vil bidra til identitetsbekreftelse for noen og perspektivutvidelse for andre. 

«Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger»  

Rammeplan for barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2017),

Benytt gjerne foreldrene som ressurs og spør om de kan lære dere noen regler eller sanger på morsmålet. Dere kan spørre foreldrene om å skrive ned rim/regler på eget skriftspråk som henger der man har samlingsstund. I tillegg be dem å skrive det med lydskrift og en oversettelse til norsk. Gjennom det lokalet biblioteket få bestille bøker på flere språk fra Det flerspråklige biblioteket. Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) har tilbud om utlån av både flerspråklige bøker og norske bildebøker. Barn er ofte opptatt av Disney sine filmer, og det kan være utgangspunkt til felles lekereferanse. De finnes oversatt til flere språk og man kan google for å finne sangene på barnas morsmål. 

Digitale ressurser

Digitale ressurser som finnes på ulike nettsider og flerspråklige app’er kan være gode verktøy for de ansatte i barnehagen. Barna får mulighet til å høre sitt eget morsmål, da språket er en stor del av vår identitet. Det kan også gi dem en bedre førforståelse før de hører et tema på norsk.  morsmål.no – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (morsmal.no) Er en nettside som tilbyr slike ressurser gratis. Sandnesbarnehagene har også vært deltakende i å utvikle og teste ut digitale flerspråklig bøker gjennom SPrELL-prosjektet.

Refleksjonsspørsmål:

Hvordan kan du arbeide over tid og på ulike måter med en flerspråklig bok eller fortelling i barnehagen?

Hvordan kan du synliggjøre bøkene i barnehagen et språklig og kulturelt mangfold? 

Praktisk oppgave

Du skal velge en av øvingsoppgavene beskrevet her:

Oppgave 1 “Synliggjøre mangfold” : Finn frem sanger, rim og regler på språk som er representert på avdelingen. Bruk gjerne foreldrene som en ressurs. Finn ut hvordan du vil synliggjøre disse skriftlig og når du vil bruke dem sammen med barna på avdelingen.

Oppgave 2 “Inkluderende lek” : Tilrettelegg for butikklek på avdelingen. Ta utgangspunkt i barnas egne erfaringer i leken. Spør foreldrene om de kan bidra med emballasje fra matvarer de bruker hjemme. Kanskje de også kan hjelpe med å skrive plakater på morsmålet? “

Kilde og veileder: Språklig mangfold – en berikelse for alle barn i barnehagen