Vi begynner med å se på ulike begreper fra det flerspråklige feltet for å lære hva de betyr.   

• Førstespråk er språket eller språkene er språket barn blir introdusert for først i livet sitt. Andrespråk er et språk en person ikke har som førstespråk, men som han eller hun lærer eller har lært i et miljø der språket blir brukt. For eksempel kan vi tenke oss et barn med foreldre født i Polen. Dersom foreldre og barn snakker polsk sammen hjemme blir polsk barnets førstespråk. I barnehagen snakker de fleste norsk, og her tilegner barnet seg dette språket som sitt andrespråk. 
•  Morsmål er språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Et barn kan derfor ha to morsmål fordi foreldrene kan snakke hvert sitt språk med barnet. Morsmål er stort sett det samme som førstespråk. Vi kaller det gjerne for hjertespråket.  
• Tospråklighet/flerspråklighet er en person som har vokst opp med to eller flere språk og som behersker begge språkene like godt eller en person som i sin hverdag bruker to eller flere språk og identifiserer seg med begge, selv om ikke språkbeherskelsen er like god på begge språk.  

Læringsmål:

---

Morsmål eller norsk hjemme?

Mange, både barnehagepersonell og foreldre kan bli usikre på hvilket språk man bør snakke i hjemmet. Skal man snakke norsk eller morsmål, og hvilket språk snakker man når foreldrene har ulikt morsmål? Det finnes ikke noe fasitsvar på dette, og det vil variere i ulike familier. Faktorer som kan spille inn er for eksempel:  

• Hvor mange språk snakkes i barnets hjem?  

• Er barnets foreldre førstegenerasjons innvandrere eller er de født i Norge?  
• Hva ser barnets foreldre på som eget morsmål?  
• Hvor godt behersker foreldrene de ulike språkene? Hvilket språk er dominant?  
• Er barnet født i Norge, og/eller har barnet søsken som snakker norsk?  

Noen foreldre er kanskje født i Norge og norsk er det språket de behersker best. Da kan det være best for både dem og barnet at de snakker norsk sammen. For foreldre som selv er vokst opp med et annet morsmål enn norsk kan dette språket være det beste språket å snakke sammen med barna. Hvilket eller hvilke språk som benyttes i barnets hjem er en vurdering foreldrene må ta. Men du som jobber i barnehage kan gi dem verdifull kunnskap om språkutvikling. Det er viktig at foreldrene mestrer det språket de snakker med barna sine. Det er veldig viktig at foreldre bruker mye språk: snakker med, synger og leser for barna sine. Det kan være lurt at barnet får se barne-TV eller iPad på morsmål eller norsk, fremfor engelsk. Når barn med et annet morsmål enn norsk skal lære seg norsk, kan barnets morsmål være en viktig ressurs.  Det kan virke som et stillas og støttespiller for utvikling av ordforråd på andrespråket.  

Personalet kan legge grunnlag for et godt språkmiljø ved å jobbe i tråd med USB, og særlig dimensjonene: språkstøtte, kvalitet på tilbakemelding og lek, læring og utvikling.  

Språkutviklingen hos flerspråklige har samme «trinn» som enspråklige,  men når barnet har to eller flere språk tar dette noe lengre tid. De flerspråklige barnas ordforråd kan gjerne være like stort som enspråklige barns ordforråd, men hos disse barna er ordene delt mellom to eller flere språk. Flerspråklige barn kan ofte typiske «barnehageord» på norsk, mens de kan ord som forbindes med hjemmet på morsmål.  

Barnas språkkompetanse er avhengig av kvaliteten på språkmiljøet rundt barnet hjemme og i barnehagen. 

Hvordan kan jeg støtte flerspråklige barns språkutvikling? 

Det finnes ikke en egen måte å stimulere språket til flerspråklige barn på. Vi kan tenke at det som er bra for enspråklige barns språkutvikling også er bra for flerspråklige barns språkutvikling. Forskjellen blir at for de flerspråklige barna bør du gjøre dette enda oftere og enda mer bevisst. Tenk også på at det kan være utfordrende for flerspråklige barn å forstå hva som skjer eller hva vi sier. Her kan det være lurt å konkretisere, for eksempel ved å bruke konkreter i samling og ved å gi barna førstehåndserfaringer. Førstehåndserfaringer får barna når de for eksempel får plukke epler fra epletreet, lukte, kjenne og smake på eplene, fremfor å sitte inne og se et bilde av et eple. Knytt ord og setninger til det dere opplever, ser og hører.  
Bruk gjerne mye sang, dans og musikk. Disse elementene har man på alle språk, og mange barn er veldig glade i å uttrykke seg gjennom musikk og dans. Å lese bøker, gjerne dialogisk lesing hvor også foreldrene er medvirkende, er en godt dokumentert metode for å gi barnet mulighet for å utvikle språket.  Foreldrenes rolle er viktig; de kan lese samme bok som barnehagen leser, eller fortelle hjemme på sitt språk. Slik hjelper vi barnet til å bygge bro mellom morsmål og norsk fordi de hører samme bok eller historie på begge språk. Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) kan hjelpe med å finne passende bøker, eller lage billedark med nøkkelord som kan snakkes om både på norsk og morsmål.  Sang kan være en god inngangsport når man skal tilegne seg norsk. Sangen kan være inngangsport til å lære et nytt språk. For flerspråklige barn kan det være nyttig å jobbe med sangenes innhold, slik at de skal forstå hva sangene handler om, og knytte ord fra sangene til begreper. Dette kan gjøres for eksempel ved å bruke bilder eller konkreter som passer til sangene, gjøre bevegelser til sangene, snakke om sangenes innhold eller leke det man har sunget om.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/webinar-spraklig-mangfold/

Å lære ord  

Ordforråd og begrepsforståelse er grunnlaget for læring og for deltakelse i sosiale aktiviteter. Vi kan si at begrepet er tankeinnholdet – forståelsen av noe, mens ordet er den språklige merkelappen. For eksempel:
Dersom du har en katt kjenner du begrepet katt. Du vet at en katt er et pelskledd dyr med fire bein, som jakter mus og sier mjau. Du kan kjenne begrepet katt uten å kunne ordet. Etter hvert vil du nok lære at dette dyret heter katt. Du kan utvide lærdommen ved å lære samme ord på engelsk og si cat. Begrepet katt er det samme, mens ordene varierer på ulike språk. Å forstå begrepet er å vite hva dette er, mens å forstå ordet er å kunne den språklige merkelappen til begrepet.

Flerspråklige barn kan ha begrepsforståelse uten at de kan ordet for begrepet, eller de kan ordet på ett av språkene sine. Det er viktig at du anerkjenner barnets samlede kompetanse, og ser betydningen av barnets kunnskaper og dets ferdigheter på morsmål.

Barn med norsk som andrespråk kan ha en mangelfull ordforståelse på norsk/barn med norsk som andrespråk kan ha manglende forståelse av norske ord. Manglende forståelse av enkeltord kan føre til misforståelser og at informasjon går tapt. Det kan føre til vansker i sosiale situasjoner, som for eksempel i lek eller under måltid. De kan beherske dagligspråket – det språket de bruker i lek og hverdagssituasjoner, men får vanskeligheter med det man kaller akademisk språk, språket som brukes på skolen. Hverdagsspråket kan betegnes som et «her og nå språk», fordi språket handler om det vi gjør akkurat nå, som for eksemepel når vi sier: nå kler jeg på dukken. Akademisk språk kan betegnes som «der og da språk», fordi her er det språket i seg selv som bærer budskapet. Vi kan snakke om klær eller dukker uten at vi har disse tingene foran oss. Ved å lese bøker kan man støtte barn til å bli fortrolige med det akademiske språket – språket i bøker er annerledes enn det språket vi normalt bruker.
  
Ord læres ved at de blir brukt. Barnet tilegner seg ordene i en – for barnet – meningsfull kontekst, i en naturlig situasjon. Vi sier gjerne at vi skal «bade barnet i språk». Bruk et variert repertoar av ord, og vær bevisst på å benevne gjenstander med deres rette navn i stedet for «den» eller «gakk gakken». For flerspråklige barn kan det være nyttig at du viser mens du sier ordene, for eksempel at du sier «eple» mens du holder et eple. Det er viktig å bruke ordene i kontekst mange ganger, slik at barnet får mulighet til å tilegne seg ordene. Husk på at du også skal lytte når barnet snakker.

Språkvansker  

Flerspråklige barn med språkvansker kan bli fanget opp senere en enspråklige barn med språkvansker. Dette kan være fordi man hos flerspråklige kan forklare forsinket språkutvikling nettopp med det at de er flerspråklige. Derfor oppdager man kanskje ikke at barnet har forsinket språk eller språkvansker. Det kan være vanskelig for barnehagepersonell å vurdere barnets språkkompetanse på morsmål, og på samme måte vanskelig for foreldre å vurdere barnets språkkompetanse på norsk.  Et viktig første steg kan være å få informasjon om barnets språkutvikling på morsmål. Barn med språkvansker vil ha vansker på begge språk. 

Barnehagelærere har ansvar for å observere barn og følge med på deres språkutvikling på norsk. Kanskje kan TRAS, ALLE MED eller FBU sitt TIM-skjema være til hjelp. Det er ikke meningen at du skal teste barnet som ved en lekseprøve på skolen. Vær heller observant til stede i lek, hverdagssituasjoner, samlinger og samtaler. Merk deg hvor barnet er i sin språkutvikling. Barnehagelærere har kompetanse på språkutvikling, og skal vite noe om generell språkutvikling og forsinket språkutvikling/språkvansker. Forhør deg med barnets foreldre eller tospråklig assistent om barnets kompetanse på morsmål. Her kan du se forslag til hva du kan se etter når du kartlegger eller observerer barns språkutvikling:  

• Har barnet et rikt ordforråd?  
• Snakker barnet i hele setninger?  
• Hvor mange ord klarer barnet sette sammen til en setning?  
• Finner barnet mening i å bli lest for eller delta på samling?  
• Klarer barnet å snakke utenfor kontekst?   
• Er barnet avhengig av andre barn for å uttrykke seg?  
• Er barnet avhengig av objekter for å uttrykke seg? (for eksempel at barnet må vise leverposteiboksen for å få forklart at han ønsker leverpostei på skiva)  
• Hvordan er barnets lekerepertoar? (for eksempel om leken er variert, leker barnet helst uten å bruke språk, leker barnet alene eller sammen med andre, leker barnet rollelek…)  
• Strever barnet med språket både på norsk og morsmål, eller er språkkompetansen god på ett av språkene? 
• Kan barnet ha en hørselshemming?   

Lek  

Lek er veldig viktig både for barns trivsel, språkutvikling og utvikling av sosial kompetanse. Barna trenger å leke for å lære språk. En utfordring kan være at de også trenger språk for å kunne leke. Hva gjør du når du mangler språkkompetansen som trengs for å delta i leken på avdelingen?   

Personalet må jobbe med å inkludere flerspråklige barn i lek. Dette kan gjøres blant annet ved at de synliggjør disse barnas kompetanse og ferdigheter, og fremmer dem som gode lekepartnere. Ved at voksne er aktive deltakere og rollemodeller i lek kan de støtte barna, og gi dem erfaringer og verktøy de kan bruke i fremtidig lek. De voksne i barnehagen kan gjennom å skape lekearenaer hvor alle kan delta, jobbe for lek hvor alle barn har mulighet til å være med.   

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/film-inkluderende-fellesskap

Motorisk lek  

For flerspråklige barn som enda ikke har tilegnet seg mye norsk språk kan motorisk lek være noe de gjerne søker seg til. Motorisk lek vil si kroppslig lek, for eksempel «tumlelek», lek med puter, klosser, sykling eller løpeleker. I motorisk lek trengs ikke de samme språkferdighetene som i for eksempel rollelek, og det er lettere for barn med lite norsk å følge leken. Her kan disse barna delta på lik linje med enspråklige norske barn. Det er viktig at vi som jobber i barnehage anerkjenner og gir rom for denne typen lek. Ofte kan den motoriske leken oppfattes som «herjelek» og vi setter en stopper for den, vi synes det blir bråkete. Men ved å gi rom for den motoriske leken, også når vi er inne, kan vi støtte de flerspråklige barnas lekekompetanse og bygging av vennskap. Vi kan gi rom for den motoriske leken uten at den blir dominerende. Det er ikke meningen at vi skal la barna «herje fritt», eller at de alltid skal ty til denne typen lek. Den må heller inngå som en del av barnas lekerepertoar, eller en inngangsport til leken og fellesskapet. Barna trenger tydelige voksne som setter grenser når det er nødvendig og støtter barna til å utvikle leken. Ved å være tydelige, tilstedeværende voksne kan vi jobbe for at den motoriske leken skjer på en god måte. Dette kan vi gjøre ved å være aktive deltakere i leken, ha tydelige forventninger og klare regler (tenk på USB dimensjonen «veiledning og reguleringsstøtte»). Når flerspråklige barn får gode lekeerfaringer, og bygger vennskap med andre barn kan dette være en støtte også i andre typer lek og videre kan det være en støtte for språkutviklingen.  

Utdanningsdirektoratet har en egen kompetanseportal, hvor de har en kompetansepakke som heter “Flerspråklig barnehagemiljø”. Kompetansepakken er laget for å bygge opp under kollektiv kompetanseutvikling, samt bidra til at du som ansatt kan øke din kompetanse på arbeid med et flerspråklig barnehagemiljø. Kompetansepakken består av fagstoff, aktiviteter, filmer og lydfiler som dere kan bruke alene eller sammen i personalgruppa. Innholdet består av fire temaer: språkarbeidet i barnehagen, å lære språk i barnehagealder, språkmiljø i barnehagen og observasjon, vurdering og sen språkutvikling.

Refleksjonsspørsmål 

• Hvordan kan jeg støtte flerspråklige barns språkutvikling? 
• Hva er viktig for å støtte flerspråklige barns språkutvikling? 

• Hvordan kan vi jobbe på vår avdeling for et godt språkmiljø? 
• Hva gjør vi for å kartlegge barns språk? Hvordan kan vi jobbe bedre med dette? 
• Hva kan jeg gjøre for å være tilgjengelig og en god støtte i barnas lek? 

Forslag til øvingsoppgaver:

1. I hvilke situasjoner bruker barnet språket mest? Prøv å observere hvor barnet er mest språklig aktiv. Deretter skal du legge til rette for mer av disse aktivitetene.
2. Vær oppmerksom på barnas språk. Hvordan er utviklingen deres? Er det noen barn som har behov for ekstra støtte?
3. Lag lesegrupper for barn som har behov for ekstra språkstøtte. Bruk gjerne dialogisk lesing.